Opprinnelsesland/ hjemland: Tyskland

Helhetsinntrykk

Rasen virker tiltrekkende med sine vakre pels, som på grunn av den rikelig underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den kraftige man-lignende kraven rundt halsen og den buskete halen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasene deres karakteristiske kjekke uttrykk.

Viktige proporsjoner:

Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1. Adferd/temperament: Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven overfor sin eier. Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive. Spesielt kan fremheves at rasene tåler allslags vær, er robuste og har en høy levealder.

Hode.

Skalle: Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen. Stopp: Moderat til markert, aldri utpreget. Ansiktsregion: Nesebrusk: Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder. Snuteparti: Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proporsjon til skallen. (Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz ca. 2:3; Kleinspitz, Pomeranian ca. 2:4.) Lepper: Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune. Kjever/tenner: Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Komplett tannsett; mindre premolarmangel tolereres hos kleinspitz og pomeranian. Kinn: Mykt avrundete, ikke fremtredende. Øyne: Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune. Ører: Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser. Hals: Middels lang, bredt ansatt i skuldrene, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av en manlignende pelskrave.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rett, ganske bred front. Skulder: Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinklet mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen. Albue: Kraftig albueledd. Ligger tett til brystkassen, verken inn- eller utoverdreid. Underarm: Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden. Mellomhånd: Kraftig, middels lang. Danner en 20° vinkel med underarmens loddrette forlengelse. Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter, dog mørkebrune hos brune. Kropp: Overlinje: Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten. Manke/rygg: Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette og stramme ryggen. Lend: Kort, bred og kraftig. Kryss: Bredt, kort, ikke avfallende. Bryst: Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst. Underlinje/buk: Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk. Hale: Høyt ansatt. Middels lang, Direkte fra haleroten føres den oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres. Baklemmer: Helhetsinntrykk: Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle. Lår: Lår og underlår omtrent like lange. Knær: Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse. Mellomfot: Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken. Poter: Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer. Bevegelser: Flytende og spenstige. Godt fraspark. Hud: Ligger stramt inntil kroppen uten folder.

Pels:

Hårlag: Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ører og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag. Farge: Sort; brun;hvit; orange; gråsjattert; andre farger Sort: Underullen, såvel som huden, skal være sort, og overflatefargen skal være lakksort, uten noe hvitt eller eller annen farget tegning. Brun: Jevnt ensfarget mørkebrun. Hvit: Ren hvit uten gulaktig stenk, som forekommer spesielt ofte ved ørene. Orange: Jevnt ensfarget i mellomste fargesjikt. Gråsjattert: Sølvgrå med sorte hårspisser. Mørk snute og ører; rundt øynene en tydelig tegning som består av en fin sort linje som går skrått fra ytre øyekant til nedre øreansats, og markerte linjer og sjatteringer som danner korte, men uttrykkfulle øyebryn. Lysere man og skulderring. Sølvgrå for- og bakben uten sorte tegninger nedenfor albuer og kneledd, bortsett fra en svak strek over tærne. Sort halespiss. Halens underside og buksene er lys sølvgrå. Andre farger: Alle fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan; spettet. Spettede hunder må ha hvit grunnfarge. De sorte, brune, grå eller orange fargeflekkene må være fordelt over hele kroppen. Størrelse og vekt: Pomeranian: 20 cm ± 2 cm (hunder under 18 cm uønsket) Vekt: Hver variant skal ha en vekt som passer til størrelsen.

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Grove feil: − Bygningsfeil. − For flatt hode, utpreget eplehode. − Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender. − Hengende lepper. − Tannmangel hos Keeshond, Grosspitz og Mittelspitz. − For store og for lyse øyne. − For dårlige bevegelser. − Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder. Diskvalifiserende feil: − Ikke lukket fontanell. − Over- eller underbitt. − Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk. − Kippører. − Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder. − Aggressivitet

BRIEF HISTORICAL SUMMARY : German Spitz are descendants of the stone age « Peat Dogs » (Torfhund) « Canis familiaris palustris Rüthimeyer » and the later Lake Dweller’s (Pfahlbau) Spitz; they are the oldest breed of dog in Central Europe. Numerous other breeds have been produced from them. In non-German speaking countries Wolfsspitz are known as Keeshonds and Toy Spitz as Pomeranians.

GENERAL APPEARANCE : Spitz breeds are captivating on account of their beautiful coats, made to stand off by plentiful undercoat. Particularly impressive is the strong, mane-like collar round the neck (ruff) and the bushy tail carried boldly over the back. The foxy head with alert eyes and the small pointed, closely set ears give the Spitz his unique characteristic, cheeky appearance.

IMPORTANT PROPORTIONS : The ratio of height at withers to body length is 1 : 1.

BEHAVIOUR AND CHARACTER : The German Spitz is always attentive, lively and exceptionally devoted to his owner. He is very teachable and easy to train. His distrust to strangers and lack of hunting instinct make him the ideal watchdog for home and farm. He is neither timid nor aggressive. Indifference to weather, robustness and longevity are his most outstanding attributes.

HEAD; CRANIAL REGION : The Spitz’s medium size head, seen from above, appears broadest at the back and tapers in wedgeshape to the tip of the nose. Stop : Moderate to marked, never abrupt. FACIAL REGION : Nose : The nose is round, small and pure black, dark brown in brown Spitz. Muzzle : The muzzle is not overlong and stands in pleasing proportion to the skull. (In Wolfspitz/Keeshond, Giant Spitz and Medium-size Spitz the ratio length of the muzzle to length of the skull is approximately 2:3, in Miniature Spitz and Toy Spitz approximately 2:4.). Lips : The lips are not exaggerated, close fitting to the jaws and do not form any folds to the corner of the mouth. They are completely black in all colours, brown in brown Spitz. Jaws/Teeth : The jaws are normally developed and show a complete scissor bite with 42 teeth, corresponding to the teeth formula of the dog, i.e. the upper teeth closely overlapping the lower teeth and set square to the jaws. In Miniature-and Toy (Pomeranian) Spitz the lack of a few premolars is tolerated. Pincer-bite is permissible in all varieties of Spitz Cheeks : The cheeks are gently rounded, not protruding. Eyes : The eyes are of medium size, longish shape, slightly slanting and dark. The eyelids are black in all shades of colour, dark brown in brown Spitz. Ears : The small ears are set high and relatively close to each other, triangular and pointed; they are always carried upright, stiff at the tips. NECK : The medium length neck is set broadly into the shoulders, slightly arched without throatiness and covered by a thick, profuse coat forming a large ruff.

General : Straight, rather broad front. Shoulders : The shoulder-blade is long and well laid back. The upper arm, which is approximately the same length, forms an angle of 90 degrees to the shoulder-blade. The shoulder is well muscled and firmly connected to the brisket. Elbow : The elbow joint is strong, close fitting to the brisket and turns neither in nor out. Forearm : The forearm is of medium length in relation to the body, sturdy and completely straight. The back of the forearm is well feathered. Metacarpus (Pastern) : The strong, medium length front pastern stands at an angle of 20 degrees from the vertical. Front feet : The front feet are as small as possible, round and closed, so called cat feet, with well arched toes. Toe-nails and pads are black in all shades of colour, but dark brown in brown dogs.

General : The hindquarters are very muscular and abundantly feathered to the hocks. The hind legs stand straight and parallel. Upper and lower thigh : Upper and lower thigh are of about equal length. Stifle : The stifle joint is strong with only moderate angulation and is turned neither in nor out in movement. Metatarsal (Hock) : The hock is of medium length, very strong and vertical to the ground. Hind feet : The hind feet are as small as possible, tightly closed with well arched toes, so called cat feet. The pads are coarse. The colour of nails and pads is as dark as possible.

Topline : The topline starts at the tips of the erectly carried prick-ears and merges in a gentle curve with the short, straight back. The bushy, sweeping tail, which partially covers the back, rounds off the silhouette. Withers/Back: : The high withers drop imperceptibly into the shortest possible, straight, firm back. Loin : Short-coupled, broad and strong. Croup : The croup is broad and short, not falling away. Chest : The deep chest is well sprung, the forechest well developed. Lower line : The brisket reaches as far back as possible; the belly has only a slight tuck up.

TAIL : The tail is set on high and of medium length. It reaches upwards and rolls forward over the back, straight from the root. It lies firmly over the back and is covered with very bushy hair. A double curl at tip of tail is tolerated.

GAIT/MOVEMENT : The German Spitz moves straight ahead with good drive, fluid and springy.

HAIR : The German Spitz has a double coat : Long, straight, stand off top coat and short, thick, cotton-wool-like undercoat. Head, ears, front side of front and hind legs and the feet are covered by short, thick (velvety) hair. The rest of the body has a long rich coat. Not wavy, curly or corded, not parted on the back. Neck and shoulders are covered by a thick mane. The backside of the front legs is well feathered, the hind legs have ample feathering from croup to hocks. The tail is bushy.

e) Toy Spitz/Pomeranian : Black, brown, white, orange, grey-shaded, other colours.

Black Spitz : In the black Spitz, the undercoat and skin must also be black and the colour on top must be a shining black without any white or other markings.

White Spitz : The coat should be pure white without any trace of yellow in particular, which often occurs, specially on the ears.

Orange Spitz : The orange Spitz should be evenly coloured in the medium colour range.

Grey-shaded Spitz Keeshond / Keeshond : Grey-shaded is a silver grey with black hair-tips. Muzzle and ears dark in colour; round the eyes well defined « spectacles » shown as a delicately pencilled black line slanting from outer corner of eye to lower corner of ear, coupled with distinct markings and shading forming expressive short eyebrow; mane and ring on shoulder lighter; fore- and hindlegs without any black marking under the elbows or stifles, except slight pencilling on the toes; black tip of tail; underside of tail and trousers pale silver grey.

Other coloured Spitz : The term « other colours » covers all shades of colour, such as : cream, cream-sable, orange-sable, black and tan, and particolour (with white always as main colour). The black, brown, grey or orange patches must be distributed over the whole body.

Weight : Each variety of German Spitz should have a weight corresponding to its size.

FAULTS : Any departure from the foregoing points should be considered a fault and the seriousness with which the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the health and welfare of the dog.

SERIOUS FAULTS : Faults in construction. Head too flat; distinct apple head. Flesh-coloured nose, eyelids and lips. In Wolfspitz/Keeshond, Giant Spitz and Medium size Spitz missing teeth. Faults in movement. In grey-shaded Spitz missing of distinct markings of the face.

ELIMINATING FAULTS : Aggressive or overly shy Gap in fontanel. Over-or undershot bite. Ectropion or entropion. Semi-pricked ears. Definite white patches in all not white Spitz.

Any dog clearly showing physical or behavioural abnormalities shall be disqualified.

N.B. : Male animals should have two apparently normal testicles fully descended into the scrotum.

Sykdommer/"Svakheter"

(ikke alle er like vanlige i Norge)

Patella Luxerasjon (utglidende kneskåler)

Dette er en tilstand der kneskålene sklir ut og inn av posisjon – svært vanlig i samtlige miniatyrraser. Veterinærene graderer fra 1 til 4 (noen fra 1-5) der hunder med grad 3+ til 4 (eller 4-5) anbefales å operere. Hunder med lavere grader kan leve et helt normalt og uproblematisk liv.

Patella Luxation

(Løse kneledd)
En svakhet hvor kneskålen smetter ut av leddet på det innvendige side av kneet hos små raser. Dette er normalt en arvelig lidelse, men kan også skyldes en skade. Lidelsen starter i valpealderen. Hunden blir da plutselig halt på ene bakbenet. Om det er arvelig betinget, bør man ikke avle på hunder med denne svakheten.
Graden av patella varierer fra mild, som knapt påvirker hunden til alvorlig løshet, som krever operasjon.
La ikke diagnosen løse kneledd avskrekke deg, da hovedparten av hundene med denne lidelsen lever et normalt liv, og hvis svakheten er alvorlig, vil en operasjon løse problemet.

Anbefaling om at man ikke parrer 2 individer som har patella lux - ene parten MÅ være fri.

Hypoglycemia

(For lavt blodsukker)
Hos små raser, som pomeranian jo tilhører, opptrer ofte et plutselig fall i blodsukkeret. De oppstår normalt hos unge valper, men kan også skje hos eldre stressede hunder.
Symptomene er plutselig fall, slapphet og risting, og i sjeldne tilfeller krampeanfall.
Det kan hjelpes ved å gi valpen 1 tsk. sukker i maten hver dag inntil de er ca.9 måneder gammel. Kan være dødelig om ikke valpen får fort næring i seg.

Hypothyroidisme

(For lavt stoffskifte)
Dette skyldes for lav produksjon av skjoldbruskkjertel hormonet, som regulerer stoffskiftet. Pommen vil bli sløv, få vektøkning selv om den spiser mindre, fortykket hud, røyting, hvor pelsen gradvis blir tynnere, uregelmessige løpetider, manglende sexlyst hos hannene er noen av de mest alminnelige symptomer.
Sykdommen kan behandles medisinsk. Denne behandling er livsvarig, og gir pommen et normalt livsforløp.

Luftrørskollaps
Skyldes at luftrøret ikke kan holde seg åpent under pustingen. Din pom vil få følgende symptomer ved sammenfall av luftrøret: Tørr hostelyd, som kan lyde som om den skal hoste opp en hårball. Denne hoste oppstår typisk hvis hunden trekker i halsbåndet, når den spiser og drikker, eller hvor pommen blir opphisset. Sykdommen rammer oftest hunder over 7 år, men kan oppstå allerede i valpealderen.
Lidelsen kan behandles medisinsk.

Pomeranian - Helse

Alopecia X / Black Skin Disease (BSD)

Black Skin Disease(BSD)

(alvorlig hårtap syndrom)
Det finnes to former for alvorlig hårtap syndrom.

1) Lidelsen kan ramme valper, som normalt begynner å få voksenpels i 6 måneders alderen. Pommer som har BSD får aldri den voksne pelsen, men taper hårene ved 1 ½ års alderen. Da faller pelsen av i dotter rundt om bakdelen, hale og baksiden av lårene. Huden kan bli sort eller grå og læraktig, men utvikler ikke sår eller lukter. Valpen er stadig et sundt dyr. Pelsen kan gro ut igjen etter sterilisasjon/kastrasjon, men det er sjelden. Ellers er det ingen behandling for lidelsen. Stress kan påskynde prosessen.

2) En annen versjon av sykdommen rammer voksne hunder, men med de samme symptomer og forløp.

Når hårtapet har skjedd, skal disse pommene behandles med hudpleie. De skal beskyttes mot solbrenthet, og om vinteren er de nødt til å gå med klær.

Pommer med BSD må regne med en kortere levetid, og mange dør plutselig ved 7-8 års alderen. Amerikanske undersøkelser peker på at BDS er arvelig.

Sykdommen går blant annet som Coat funk, Pomeranian Disease og Severe Hair Loss Syndrome. Den offisielle disagnosen er Alopecia X (alopecia betyr hårtap, X står for ukjent), hvilket understreker hvor lite som faktisk er kjent om sykdommen. Veterinærene vet ikke hva som forårsaker BSD, og heller ikke hva som kan kurere det. Oppdrettere har imidlertid gjort en erfaren gjetting om at BSD er resessiv og følger X-kromosomet.

Dersom det stemmer at BSD nedarves resessivt via X-kromosomet (men dette er som nevnt ikke bekreftet pga. manglende forskning), følger det følgende mønster:

Black Skin Disease vises oftere i hanner enn i tisper. MEN man antar det er tispene som er de usynlige bærerne. Sykdommen nedarves fra en symptomfri tispe (men BSD bærer) til alle hennes døtre og gjør dem til bærere. Hun kan også produsere hanner med full BSD. Denne sykdommen nedarves ikke fra hanne til hanne. En hannhund med Alopecia X vil kun produsere friske hanner. En hannhund vil forøvrig enten ha synlig BSD i en alder av 36 måneder, eller være frisk - aldri bærer. Alle hans døtre vil imidlertid bli bærere og disse vil som sagt gi BSD genet videre til sine døtre som igjen gir det videre til sine osv (hvor mange generasjoner dette vil fortsette er ennå ukjent).

Forskerne har ennå ikke klart å påvise BSD-genet. Dermed finnes det pr. dags dato ingen blodprøve som vil påvise hvorvidt en tispe er bærer eller ikke eller om en hannhund har sykdommen eller ikke. Dersom tispen produserer flere hanner som fortsatt har full normal pels i en alder av 24-36 måneder, er det stor sannsynlighet for at tispen er fri.

Sykdommen finnes først og fremst i Spisshunder som for eksempel Chow-Chow, Husky, Samoyede og Pomeranian.

BSD’s utvikling i Pomeranian (som beskrevet i boken ”The Pomeranian,” av Happeth A. Jones, fritt oversatt):

”Tegn på BSD oppstår ikke umiddelbart. Ved seks måneder begynner Pomeranian valper å få sin voksne pelsdrakt. Med BSD, beholder valpen unghundpelsen og får aldri voksenpels. Ved ca. 18 mnd. begynner valpepelsen å felles og den blir skallet. I noen tilfeller vil valpen få voksenpels og bli skallet senere. [...]

Etter hvert som hunden får bare flekker, skifter huden til en mørk grå farge. Den kan forbli myk eller bli litt grov[...]. Tilstanden sees oftere i hanner. Halen, stumpen og baksiden av lårene blir bare. Noen hunder mister all pels på magen og andre blir helt skallet med unntak av ben og hode.”<![endif]>

Mulig midler man har kommet frem til kan fremme hårvekst er kastrering, melatonin, Lysodren, veksthormon, Perlutex, Prednison, Anipryl, Ketoconazole, Leuprolide, og Cimetidine. Det understrekes derimot at alle disse er svært eksperimentelle som middel mot Alopecia X, og noen av dem giftige. Disse metodene kan få noe ull til å vokse ut igjen, men pelsen blir aldri som før.

Hypothyreose (Tyroxinsvikt)

Symptomene for tyroxinsvikt ligner på mange måter de for BSD, men med en vesentlig forskjell: Tyroxinsvikt kan være dødelig og må behandles av veterinær. Tilstanden kan lett diagnoseres med en blodprøve. Tidlige symptomer er hårtap fra hundens rygg og lår, "ullen" pels, samt sort, læraktig hud, sløvhet, dovenhet, vektøkning, flassing, endring i personlighet, intoleranse mot kulde m.m.

Kur: Kunstig tyroksin i pilleform. Kastrering/sterilisering kan hjelpe. En hund med påvist tyroxinsvikt skal uansett ikke brukes i avl.

Narkose

Pomeranian, som andre miniatyrraser, tåler dårlig narkose – spesielt når veterinæren gjør flere ting, som f. eks. kastrering/sterilisering + rense tenner. Diane Finch fra Finch’s Kennel anbefaler å finne en veterinær som KUN arbeider med smådyr og som kan holde liv i kattunger under narkose.

Løsning: Unngå narkose så langt det overhodet lar seg gjøre!!

Vaccinosis (overvaksinering)

Symptomer: nedsatt immunforsvar, hudsykdommer, stivhet, diabetes, kreft, feber, tap av matlyst, kløe, utslett, hevelse, hyper- og hypothyreose, cyster, anemi, epilepsi, astma m.m. Hos mennesker er overvaksinering linket til bl.a. hjerneskader, krybbedød, og autisme.

Vaksinene inneholder ikke bare RNA og DNA fra virus og / eller bakterier. De inneholder også en rekke mindre heldige stoffer, blant annet kan de inneholde: Aluminium, thimerosal (kvikksølv), formaldehyd, formalin, sorbitol, vev fra andre dyrearter etc. Disse stoffene kan være mer skadelig enn selve viruset, eller bakterien (informasjon hentet her). Når hunden vaksineres, blir organismen pumpet rett inn i kroppsvev, forbi de lokale immunforsvarene.

Veterinær Don Hamilton mener at vaksiner ”beskytter” mot akutt sykdom, ikke ved å forhindre sykdommen, men ved å endre formen for sykdom til livsvarig kronisk sykdom. Han beskriver at mange av symptomene på vaccinosis minner om mildere former for symptomene til sykdommen dyret ble vaksinert mot. Det finnes dessuten flere dokumenterte tilfeller der hunder som er vaksinert mot en sykdom, likevel har fått sykdommen. Eierne hevder at de har fått sykdommen ikke på tross av vaksinen, men snarere på grunn av den.

Tenk over følgende før du vaksinerer:

Vi vaksinerer barn, men sjelden voksne – hvorfor vaksinerer vi hunder hvert tredje år livet ut?

Aldri har hundene våre hatt mer helseproblemer enn de senere år. Er det ikke litt merkelig at problemene kom samtidig med vaksinene?

Vi vaksinerer også mot sykdommer det er minimal risiko for at hundene utsettes for. Diverse sider på internett lister flere mulige årsaker til dette: manglende forskning, veterinærer som ikke holder seg oppdatert om nye anbefalinger (Norges Veterinærhøgskole anbefaler en vaksine ved 12 uker, revaksinering ved 12 måneder og deretter hvert tredje år), vaksineprodusentene lager selv anbefalning til dosering og revaksinering (og myndighetene stiller ikke spørsmål ved dette), symptomene på overvaksinering kan være vage/difuse og vise seg først dager, uker eller måneder etter vaksinen – det kan dermed være vanskelig å se i sammenheng med vaksinasjonen, m.m.

Flere veterinærer og homeopater anbefaler bruk av ”killed vaccines” fremfor ”modified live vaccines”. Homeopater og oppdrettere anbefaler bruk av Thuja etter en vaksine.

Flere Pomeranian oppdrettere anbefaler å ikke sette vaksine på valpen før fylte 4 måneder, enkelte går så langt som til 6 måneder. Det er best om du finner en veterinær som setter halv dose av vaksinen. Man veier tross alt barn før de får vaksine for ikke å overdosere - hvorfor får da en Pomeranian samme dose som en Grand Danois??

ALDRI gi mer enn èn vaksine om gangen. Gi alltid halv dose!

Hjelpemidler: Homeopatiske midler som Thuja, Psorinoheel, Sulphur, Silicea, m.m. NB! Vær klar over at ”Homeopat” ikke er en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg homeopat. Benytt kun homeopater registrert i Norske Homeopaters Landsforbund.

Rasestandard